• Charlotte B. Bratberg

Biscaya – kryss aldri på en fredag!

Planlegging av Biscaya-kryssing

Biscayabukta mellom Frankrike og Spania er beryktet for å være et opprørsk havstrekk som kan by på ubehagelig og farlig sjø. Langs kontinentalsokkelen som strekker seg inn i bukta, skifter dybden brått fra omtrent 100 m til over 4000 m. Det kan føre til store og skumle bølger, særlig i enkelte vindretninger. For å få en behagelig seilas over, gjelder det å finne et værvindu som byr på passe vind, ikke for lite og ikke for mye. Vi ønsket oss medvind, en akseptabel bølgehøyde og god avstand mellom bølgene. Vi foretrekker app´en «Predict wind» til dette formålet. I denne app´en kan man gjøre en «departure planning» og se hvor mye vind og bølger man får ved ulike rutevalg.


Det vanligste er nok å krysse Biscaya fra Brest i Frankrike til La Coruña i Spania. Noen krysser over til Spania direkte fra Irland, men det er en lengre distanse som krever et solid værvindu. Vi syntes etappen ble i lengste laget, og ønsket også å oppleve Frankrike på veien. Da vi var sør i Irland, fant vi ut at vi akkurat kunne klare å skynde oss over til Frankrike før styggeværet skulle melde sin ankomst. Vi seilte i noen timer, men så døde vinden ut. Vi regnet ut at vi måtte kjøre motor resten av veien for å unngå å bli innhentet av dårlig vær. Det var slitsomt å høre på motorduren hele veien, men vi ble positivt overrasket over lite kryssende trafikk i den engelske kanal, og frydet oss over selskapet av delfiner. De lekte seg rundt båten store deler av turen, og vi fikk aldri nok av dem.


På vei inn mot Brest, fikk vi en del stampesjø da vi bommet litt på strømmen, men vi nådde akkurat frem før det blåste skikkelig opp. Egentlig var planen videre å følge franskekysten til La Rochelle, og krysse Biscaya derfra. Vi hadde hørt om mange fine steder langs dette strekket, og at en «inshore crossing» kunne by på roligere sjø enn å krysse lengre ut i bukta. Denne planen ble forkastet da vi fant et usedvanlig gjestmildt værvindu fra Brest. Dessuten hadde jordomseileren Martin Kristiansen, meldt sin interesse for å mønstre på i Frankrike, og vi så vårt snitt til å få en erfaren mann med på kryssinga. Martin hadde sett for seg rolig kystseiling der vi skulle seile fra restaurant til restaurant, drikke vin spise og spise franske snegler, men han omstilte seg raskt til havkryssing.


Før Martin kom, hadde vi noen dager i Brest der vi gjorde litt utbedringer på båten. Vi fikk besøk av riggmakere som sjekket riggen og monterte et ekstra forstag til oss. Dette staget (en wire) stues inntil masten, men dersom det blir storm, flytter vi det frem i baugen slik at vi kan feste stormseil med pelikankroker. Nå har vi ingen planer om å seile i storm, men det er godt å være forberedt i tilfelle man skulle komme ut for en.


Norske venner

I Brest møtte vi endelig båten «Læns» som la ut fra Svovær på omtrent samme tid som oss. Det er en trivelig familie med to underholdende barn på fire og seks år. Det var hyggelig å bli kjent med menneskene som vi bare hadde hatt kontakt med via sosiale medier. Når man seiler, er det fint å dele erfaringer og planer med andre. Det ble båt-besøk, sykkeltur og restaurantbesøk. Vi hadde egentlig planer om å starte Biscaya-kryssingen samtidig, men så dukket det opp noe uforutsett for vår del.


Vann i giroljen

Andreas og jeg gjorde alt klart til Martin skulle komme, slik at vi kunne kaste loss med det samme han mønstret på. Vi ryddet og vasket, handlet mat, gjorde klar en middag og bakte brød og foccacia til overfarten. Et par timer før avreise, fant vi ut at vi skulle ta en rutinesjekk på sjøfilter, kjølevæske, motorolje og girolje. Til vår store skuffelse, oppdaget vi at giroljen var gursegul, noe som tydet på at vi hadde fått vann i oljen. Dette har antakelig skjedd da vi fikk et tau i propellen i Irland. Simmeringene innenfor propellen måtte byttes, noe som betød at båten måtte på land. Vi ergret oss over denne ulykken, og at vi ikke hadde sjekket oljen noen dager tidligere. Så idiotisk!


Jeg skyndet meg til resepsjonen i marinaen for å be om hjelp. Ved hjelp av en kvinne som snakket engelsk og oversatte til en franskmann som hadde peiling på seildrev, fikk jeg forklart veien til et verksted som kunne ha delene vi trengte. Jeg syklet for harde livet for å nå fram før stengetid, og fikk kjøpt pakningene, simmeringer og ny girolje. Dessverre kunne ingen hjelpe til med å heise opp båten før kommende mandag. Typisk fredag den 13., tenkte jeg, og syklet slukøret hjem igjen.


Vi følte at vi hadde tilbragt nok tid i Brest, og syntes det var kjedelig å gå glipp av et så bra værvindu. Ikke minst var det skikkelig kjipt og skulle ønske Martin velkommen med budskapet om at båten måtte på land. Da han ankom, drøftet vi muligheten for å seile likevel. Vi har tross alt seil, og det var meldt greit med vind. Vi søkte bekreftelse, og ringte motor-orakelet, Svein Nergård, som vi kjenner fra Polarhavna i Tromsø. Svein er vår mest betrodde motor-venn, og har ofte fasiten vi leter etter. Da han ga tommel opp, var det ingen tvil; vi skulle krysse likevel! «Vi fikk lov», jublet jeg flirende etter å ha lagt på.


Overtro?

Vi pumpet opp oljen innenfra, og helte på ny. Siden det var blitt sent på dagen, ventet vi med kryssinga til dagen etter. Martin var godt fornøyd med det. Alle seilere vet at man aldri bør legge ut på en fredag. Det betyr ulykke. Særlig fredag den 13… Martin pekte også på at vi har bilde av en hare på påhengsmotoren vår. Det er visstnok å be om mye vind, noe vi kunne bekrefte at vi hadde hatt alt for mye av i Irland. Jeg kom til å tenke på da jeg var fersk båteier og insisterte på at vi skulle legge ut på havet uten å ha døpt båten. Mannskapet forsøkte å overbevise meg om at det kom til å bringe ulykke, noe jeg fnyste av og avfeide. Dagen etterpå falt den dyre foldepropellen av under seilas… Ikke rart sjøfolk blir overtroiske!


Seilasen over Biscaya

Lørdags morgen startet kryssingen. Vi brukte motoren inn og ut av havn, og litt til lading av batterier underveis. Ellers seilte vi, stort sett i frisk medvind. Svein hadde rådet oss til å peile giroljen underveis, og drenere ut eventuelt vann som kom inn. Andreas sjekket og sjekket, men oljen holdt seg heldigvis like fin!

Martin lærte oss å seile med gennakeren (et seil vi aldri hadde prøvd), og gjorde oss tryggere på medvindsseilas med spridde seil og jib-preventer (som hindrer bommen i å dundre over hvis vinden får tak på feil side av seilet). Vi spurte og grov om alt vi lurte på, og lærte mye nytt av den erfarne seileren.


Vi hadde godt med vind, bortsett fra ut og inn i havn, og hadde en gjennomsnittsfart på ca. 5,5 knop. Bølgene var tidvis store, men ikke avskrekkende. Vi hadde egentlig verre bølger over Nordsjøen. Denne gangen ble jeg heldigvis ikke sjøsyk. Det norske paret i seilbåten «Hello World» som lå litt foran oss i løypa, hadde tipset om sjøsykeplasteret «Scopoderm». Man fester det bak øret og det sender ut virkestoffer i tre døgn. Det fungerte utmerket!

Igjen fikk vi besøk av store delfinflokker og var godt fornøyd med det. Det eneste vi ikke var fornøyd med, var fiskelykken. Båten «Læns» som startet en dag før oss, rapporterte via satelittelefon at de fikk den ene tunfisken etter den andre. Vi hadde snøret ute nesten hele seilasen, uten hell. Da vi endelig kom frem til La Coruña i Spania, fikk vi et stort tunfiskstykke som familien i «Læns» hadde spart til oss. Vi stekte det på grillen, og det smakte like fortreffelig som om vi skulle ha fisket den selv.


Martin ble med oss noen dager langs spanskekysten før han vendte snuten hjemover mot høst i nord. Spanjolene sier vinteren er på vei, men for oss nordlendinger, ligner temperaturen mer på sommer. Og deilig er det!


223 visninger

Siste innlegg

Se alle

Covid-19 og veien hjem

Hver dag bød på nye sprell og eventyr i Karibia, fram til de stygge, små gledesdreperne dukket opp i media. Covid19. Vi så tegninga. Stadig flere land stengte grensene sine i mars. Vi befant oss på An

Kontakt: 

Skriv inn e-post-adressen din i feltet til høyre om du ønsker å bli varslet om nye innlegg på siden vår. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Vi responderer (når vi har nett) på sosiale medier eller via e-post: 

Andreas Lundbø: lundboe_@hotmail.com

Charlotte B. Bratberg: charlotte.b.bratberg@gmail.com

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon
  • Hvit Vimeo Ikon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com