• Charlotte B. Bratberg

Covid-19 og veien hjem

Hver dag bød på nye sprell og eventyr i Karibia, fram til de stygge, små gledesdreperne dukket opp i media. Covid19. Vi så tegninga. Stadig flere land stengte grensene sine i mars. Vi befant oss på Anguilla og likte oss godt på den lille øya. «Customs/immigration» på Anguilla så helst at vi forlot landet, og foreslo at vi skulle seile nordover til British Virgin Islands. Heldigvis hadde vi gjort litt «research» og funnet ut at grensa til BVI allerede var stengt. Kontordama på Anguilla ringte sjefen sin, og de ble omsider enige om at vi kunne få bli. Først en måned. Senere fikk vi innvilget en måned til. Heldigvis kunne vi dokumentere at det var lenge siden vi hadde vært i Europa. De ferske karibiske stemplene i passet hjalp på da vi tryglet om å få bli.

41 dager tilbragte vi på Anguilla. Tida gikk utrolig fort, og vi led slett ingen nød. Selvsagt skulle vi likt å seile videre og oppleve enda mer, men når situasjonen ble som den ble, er vi glad for at vi havnet på Anguilla. Øya har bare 12 000 innbyggere og kun tre bekreftede tilfeller av Covid19. Nå er alle friskmeldte. På naboøyene er det fortsatt mange flere sykdomstilfeller og strengere Corona-tiltak. Vi har lest om folk som har blitt isolert i båtene sine i ukesvis, og kunne risikere strenge bøter for å gå i land. Noen fikk til og med bot for å svømme i nærheten av båten sin. På Anguilla kunne vi handle når vi ville og trene i 90 minutter hver dag. Vi tok forhåndsregler, men følte at vi levde ganske så fritt.

Utrolig nok, var det kun fire båter som lå oppankret i Road Bay på Anguilla. Hattie og Phil fra S/Y Pepper, skulle tilfeldigvis besøke en venninne på Anguilla og fikk lov til å bo hos henne i karantene-tiden. De var svært behjelpelige. Vi fikk klærne våre vasket, tørket og brettet hos venninna deres, Chrissy. Gjentatte ganger, hentet Hatty & Phil oss i bil så vi fikk unnagjort storhandling på butikken. De lånte oss SUP og kjørte oss rundt på øya til ulike strender så vi fikk trimmet samtidig som vi fikk sett oss litt rundt. Vi hadde virkelig flaks med naboene!

Dagene på Anguilla ble ganske så rutinepreget med tiden. Etter frokost og lytting til podcast på dekk, svømte vi i land, tøyde, øvde på å gå i spagat og stå på hender, tok backflip fra brygga og svømte hjem. Så var det lunsj, litt fiksing på båten, og fritidssysler i form av film-skaping og fotoredigering. Etter middag ble det gjerne avslapping i hengekøya og noe godt i glasset. Som kaptinne har jeg pleid å se det som min plikt å utbringe en ankerdram-skål når vi ankommer nye steder. På Anguilla hevet vi glassene hver dag og sa: «Skål, og velkommen til Anguilla»…

Ingen av oss er noen utpregede rutinemennesker, men vi forsøkte «å finne roen» med daglige rutiner. Før Covid19 dukket opp, var vi alltid på farta. Vi hadde hele tiden en plan, et mål og et eventyr som ventet. Kanskje vi har hatt godt av å «stresse litt ned» (hvis man kan få lov til å si det etter snart et år på ferie)?!

Selv om vi på mange måter har klart å ta livet med ro, har de kreative hjernehalvdelene våre jobbet på høygir for å skape litt spenning i en stillestående hverdag. Andreas tok backflip fra salingshornet, og pushet meg til å ta min første backflip fra brygga. Vi dro på kortreiste, små eventyr på øya, og lagde film av at vi gjorde synkron-stunts. Da Andreas brukte en halv dag på å lage en haifinne og svømme rundt med den på ryggen, begynte det å gå opp for meg at det kanskje var på tide å tenke på hjemreise…

Før verden ble satt på pause, var planen å cruise rundt på de britiske og amerikanske jomfruøyer før vi skulle bevege oss hjemover via Bahamas, USA, Canada, Grønland og Island. Vi lekte med tanken på Stillehavet, men landet til slutt på at den nordlige ruta hjem var det riktige for oss. Sånn ble det ikke. Nå tar vi den raskeste veien hjem. Vi seiler direkte fra Karibia til Azorene (som tilhører Portugal), deretter til UK (om vi får lov), og så hjem til Norge. Det blir noen lange etapper på oss to i Villa Vilja. Vi «grue-gleder» oss. Det blir deilig å seile og kjenne på frihetsfølelsen igjen, men vi er forberedt på alt slags vær og lite søvn.

I skrivende stund, er vi på den franske øya St. Martin (naboøya til Anguilla). Etter litt papirarbeid, slapp vi inn siden vi er europeere. Det er ingen selvfølge å få innpass i andre land om dagen, så vi setter pris på samarbeidet. Vi trivdes på Anguilla, men måtte tilbake til St. Martin for å hente storseilet vårt som vi levnet hos seilmakeren her før Corona-krisa. Marte og Håkon i «Hello World» har tatt vare på seilet vårt i over en måned. Nå har vi endelig fått det på plass. Det var veldig hyggelig å se Marte & Håkon i «Hello World» og Christian & Helene i «Tippolo», etter å ha vært spredt på forskjellige øyer i lang tid. «Hello World» hadde tilgang på bil og hjalp oss å bunkre. Nå er vi så klare som vi kan bli. I dag heiser vi seil og begir oss ut på det store Atlanterhavet, samtidig med Tippolo. Første mann til Azorene! Der venter to nye uker med karantene, så planen er bare å bunkre og sove ut før vi begir oss ut på en ny lang etappe.

Det blir rart å forlate Karibia. Det har vært et storartet eventyr fullspekket av gode minner. Vi er virkelige glade for at vi reiste av sted, og kommer til å savne mye! På en annen måte, skal det bli godt å komme hjem. Vi gleder oss til å møte familie, venner og alle (!) de små som har blitt født i løpet av den tiden vi har vært borte.

Jeg gleder meg til å ta min første dusj (siden jula 2019)… Vi bader i havet hver dag, men savner ferskvann. Det skal bli deilig å ha fri tilgang på luksus som dusj og vaskemaskin. For ikke å nevne norske luksusprodukter som laktosefri rømme, ost som kan skjæres med ostehøvel, svigermors kjøttkaker, pappas rabarbrasuppe og mormors bollemelk…

Det er sikkert mange nordmenn som gjerne skulle reist på utenlandsferie i år. Vi gleder oss til Norges-ferie og alt vi kan gjøre hjemme. Det skal bli godt med forandring igjen. Skiftende årstider. Kald og klar luft. Høye fjell. Trange fjorder. Furu-skog. Torsk på kroken. Den hemmelige multebær-myra. Telttur. Kantareller. Fyr i ovnen. Rype-middag. Snøfnugg. Den første puddersvingen. Langrennsspor. Backflip på ski. Hyttetur. Påskeferie uten Covid 19…

Uttrykket «borte bra, men hjemme best», har aldri gitt mer mening. Vi savner Norge, og gleder oss til å komme hjem!

139 visninger
Kontakt: 

Skriv inn e-post-adressen din i feltet til høyre om du ønsker å bli varslet om nye innlegg på siden vår. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Vi responderer (når vi har nett) på sosiale medier eller via e-post: 

Andreas Lundbø: lundboe_@hotmail.com

Charlotte B. Bratberg: charlotte.b.bratberg@gmail.com

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon
  • Hvit Vimeo Ikon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com