• Charlotte B. Bratberg

Langturen er i gang!



Etter halvannet år med planlegging og en intensiv måned med jobbing på båten, er langturen endelig i gang! 1. juli 2019 var datoen vi hadde satt oss, og det klarte vi, jammen ta! Vi har riktignok mye igjen på to-do-lista, men det får vi ordne på vei ned langs norskekysten. Kartplotteren og AISén ligger uåpnet i forpiggen, og GPS-antenna ligger på posthuset i Tromsø. Forseilet som seilmakeren lovet å levere i juni, ble selvsagt ikke ferdig til avtalt tid og må sendes til tante og onkel i Steinkjer. Den fantastiske watermakeren som skal forvandle saltvann til ferskvann, leverer foreløpig bare saltvann, og batteribanken vår blir vi ikke klok på... Holder den, eller holder den ikke? Vi har litt å pusle med, men viktigst av alt; vi er i gang! Setter man ikke en dato, blir man aldri klar. Det har vi lest, og det skriver vi under på.


Undertegnede var glad det ikke blåste stiv kuling da vi forlot Polarhavna i Tromsø, for det sto mange folk på brygga og vinket oss av sted. Selv om regnet dryppet, var det flagg, jubel og lykkeønskninger i fleng. Noen gråt som om vår siste time var kommet, men slapp av folkens; vi kommer tilbake! Først skal vi bare ut og oppleve verden. Leve livet, rett og slett. Vi har tenkt til å følge rådene de fleste kommer med: "vær forsiktige, og ta vare på hverandre!". Pappa har foreslått følgende motto: "sakte, men sikkert!". Foreløpig har vi fulgt mottoet til punkt og prikke. Eller, kanskje mest sakte, for i Finnsnesrenna kom vi i konflikt med selveste Hurtigruta. Vi gikk for fulle seil og krysset oss oppover sundet da Hurtigruta kom i møte. Vi nærmet oss en steinmolo og måtte ta et slag mot midten av renna for å unngå å seile på land. Hurtigruta kom i full fart mot oss og ante vel ikke at planen snart var å slå tilbake mot land. Tut - tut - tut - tut - tut! Fem støt fra Hurtigruta som betyr: "jeg forstår ikke deres manøver!?". Eller på godt nordnorsk: "ka i f... e det dåkker holder på med"!? Vel, vel, nok om det.


Ellers har seilasen gått kontrollert for seg. Vi inviterte tante- og onkelbarn med på første etappe, og de ble noen gode matroser. Barna hjalp til med å gå fra kai, lærte seg dobbel halvstikk og litt om navigering, så nå kan de omtrent like mye som byssegutten.


I Aglapsvika ble vi godt mottatt av Målselvinger med flagg, bjeller, kaffe og kaker. Vi ankret opp ved den fine stranda, grillet og koste oss. Det var kaldt og surt, men noen tøffinger badet likevel.


Neste natt ble tilbragt i Finnsnes. Det var her far til Andreas ga gode odds for at vi kom til å avslutte turen. Han møtte til og med opp for å lufte stemninga. Riktignok hadde han også med seg seg bankkortet til min og Andreas sin ferske felleskonto for langturutgifter, så han begynner kanskje å få trua :)


Vi seilte så videre til Engenes på Andørja og sov over ved flytebrygga. Dagen etter gikk vi på den lokale matbutikken. Den eneste kunden utenom oss, viste seg å være min tidligere kollega. Han hadde skaffet seg sommerhus i strøket og tok oss med på sightseeing i bil. Norge i et nøtteskall; man møter på kjentfolk over alt. Tom disket opp med lunsj, kaffe, melk og baileys, - riktig så trivelig!


Da vi forlot Engenes, blåste det opp, mye mer enn værmeldinga tilsa. Andreas fikk seile i medvind for første gang i sitt liv. Det blåste 7-12 m/s, og vi seilte i 7 knop med to rev i seilet. Vi følte at vi hadde kontroll, og surfet på bølger og vind. Da vinden løyet, hjalp strømmen oss videre i Tjeldsundet. På det meste hadde vi fire knops medfart av strømmen, og plutselig var vi i Lødingen.


I skrivende stund nyter vi en ankerpils om bord. Andreas klimprer på gitaren, og jeg tenker at dette livet kan vi like. På de fire dagene vi har vært på tur, har vi også tenkt en del på hvor heldige vi er som kan leve dette livet. Vi har tid, mulighet og råd til å finansiere denne turen. I tillegg har vi mange fine folk rundt oss som har støttet oss og hjulpet oss med å bli klar for avreise. Tusen takk til alle som har bidratt med både spons, arbeidstimer, gaver og lykkeønskninger. Ingen nevnt, ingen glemt. Vi er veldig takknemlige og setter stor pris på alle og en hver!


Det er fint at vi fikk grillet med venner i Telegrafbukta dagen før avreise, og fikk sagt "ha det bra" til mange av våre venner og familiemedlemmer den dagen vi kastet loss. Er det noe vi kommer til å savne, så er det dere. Vi sier forresten ikke hadet, vi sier: "på gjensyn"! Ses om et år!

319 visninger

Siste innlegg

Se alle

Covid-19 og veien hjem

Hver dag bød på nye sprell og eventyr i Karibia, fram til de stygge, små gledesdreperne dukket opp i media. Covid19. Vi så tegninga. Stadig flere land stengte grensene sine i mars. Vi befant oss på An

Kontakt: 

Skriv inn e-post-adressen din i feltet til høyre om du ønsker å bli varslet om nye innlegg på siden vår. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Vi responderer (når vi har nett) på sosiale medier eller via e-post: 

Andreas Lundbø: lundboe_@hotmail.com

Charlotte B. Bratberg: charlotte.b.bratberg@gmail.com

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon
  • Hvit Vimeo Ikon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com