• Charlotte B. Bratberg

Nordsjøen – vår første havkryssing



Før Nordsjø-kryssingen, så vi oss nødt til å gjøre noen utbedringer på båten som vi ikke rakk før vi seilte fra Tromsø. Ingrid Mongstad og Andreas Myksvoll, som jeg gikk på folkehøgskole med, inviterte oss til å ligge ved en brygge der de bor på Haganes, en perle litt utenfor Bergen. Her vekslet vi mellom hyggelig sosialt samvær og arbeid på Villa Vilja. Seilmakeren på Finnsnes hadde sydd levegger til oss som ble sendt i posten til Haganes. Det var godt å få de på plass da veggene gir le for både sjø og vind, og har lommer til oppbevaring av ting og tang som man trenger på dekk. Ikke minst skulle de vise seg å være gode og ligge inntil når man måtte spy på Nordsjøen… Andreas monterte fotpumpe og kran til sjøvann så vi slipper å bruke så mye av vårt dyrebare ferskvann til håndvask, oppvask etc. Ellers fikk vi montert kartplotter, GPS-antenne og VHF-antenne (til AIS) så vi kan se andre båter på kartet.


Vi syntes det ble mye jobbing i Bergen, så det var deilig da Eivin Rundberg og Caroline Gjertsen inviterte seg selv på en liten seiltur fra Haganes. Ikke minst satte vi stor pris på deilige middager vi fikk servert både hos Ingrid, Andreas, Eivin og Caroline! For ikke å snakke om lån av dusj, vaskemaskin og bil, - dyrebar luksus for seilere. Hva skulle en gjort uten venner!?


Pappa hadde sagt seg villig til å være mannskap og spy seg over Nordsjøen. Han landet på Flesland noen dager før avreise og møtte opp med det han kom og gikk i. Bagasjen forsvant et sted på veien, men han fikk låne litt klær av Andreas som heldigvis er ”same size”. Pappa bidro med det han kan best, - praktisk arbeid og finurlige løsninger. Et par dager før havkryssing, forflyttet vi oss nærmere sentrum til Marineholmen. Steinar Onarheim, båtens tidligere eier, hadde tipset oss om denne havnen. Marineholmen ligger like ved Solheimsviken der jeg hentet båten for seks år siden. Det vekket gode minner å komme tilbake til stedet der livet som båtboer begynte, for min del.


På vei inn til Bergen, hadde vi fått kalde føtter med tanke på den ustabile batteribanken vår. Andreas skatet for harde livet for å rekke batteri-butikken før stengetid, mens pappa og jeg handlet siste rest av båtutstyr. Andreas rakk fram på hengende håret og vi flesket til med det beste av det beste; lithium-batteri. Dyrt, men verdt det! Eivin leverte de sammenleggbare syklene våre (som han har fraktet med flyttelasset sitt fra Geilo), og tok med seg de gamle batteriene våre i retur. Vi fikk skiftet ut det gamle lappeteppet av en genoa med en splitter ny, og lastet ned kart til plotteren. Endelig begynte vi å føle oss klare for havkryssing! Litt smånervøse og spente gikk vi til sengs og satte vekkerklokka på 06.30.


Søndag 4. August startet vi på vår første havkryssing. Vi bunkret diesel i Bergen og fant ut at vi ikke kunne entre Skottland med en stinkende septiktank. Derfor satte vi i gang med rengjøring mens vi enda var innaskjærs. I bysseguttens logg kan en lese følgende: ”Vi har spylt gjennom septiktanken 5-6 ganger og fylt på rens. Det lukter vidunderlig!”…Håper det blir lenge til neste gang!


En havkryssing er vel sjelden problemfri, og vi oppdaget tidlig at windexén (pila i toppen som viser vindretningen) hadde hengt seg opp. Andreas var snarrådig og fant fram noe gavebånd som var utenpå en sjokolade vi fikk i reisegave fra båtnaboer i Tromsø. Båndene ble hengt opp i vantene så vi kunne se vindretningen og justere seilene deretter. Slett ikke dumt!


Jeg er vant til å navigere med Ipad, men den fungerte heller ikke. Min egen var så gammel og utdatert at den verken ville la seg oppdatere eller laste ned nye kartprogram. Eivin var en engel og lånte bort sin før avreise. På vei ut mot Nordsjøen fant vi ut at Ipadén hans ikke hadde GPS-støtte og markøren var helt på villspor. På kartplotteren vår hadde vi bare kart over halve Nordsjøen da det kun var en kartbrikke igjen i båtbutikken i Bergen. Dermed var vi avhengig av Ipadén for å navigere. Vi var lite motivert for å snu tilbake mot Bergen når vi først var i gang. Gode råd var dyre, og vi valgte å ”ringe en venn”. Eivin, den luringen, foreslo at vi kunne dele GPS-signalet fra Irridium (satelittelefonen vår) via bluetooth. Jaggu fungerte det! Ikke optimalt, men tilstrekkelig til at vi følte oss sikker på at vi skulle komme oss trygt over Nordsjøen.


Den første dagen hadde vi bare motvind, og det gikk sakte fremover. Kl. 18.40 noteres det i loggen: ”Det lekker vann fra ferskvannstanken (topplokk). Byssegutten er nede og tørker opp”. Vi hadde renset tanken i Bergen, og lokket var tydeligvis ikke skrudd hardt nok igjen. Jeg kunne bare drømme om å gjøre samme oppgave da jeg allerede var ganske så sjøsyk av de store bølgene. Byssegutten disket opp med deilig mat fra byssa som dessverre kom fort i retur. Etter å ha spydd tre ganger den første dagen, lyktes jeg med å tygge på en tørket aprikos til kvelds. Det gikk for øvrig overraskende greit å seile i mørket. Heldigvis ikke så mye å passe seg for, annet enn yrkesfartøy og oljeplattformer. Vi så ikke en eneste fritidsbåt på hele Nordsjøen.


På dag to seilte vi på slør, med vind og bølger inn fra siden. Jeg måtte spy, ikke mindre enn seks ganger. Pappa var ikke helt i toppform han heller, men nøyde seg med å spy en gang. Nordsjøen er et grunt hav og lager mye rotete sjø. Bølgene er lange, rullende og kvalmende, synes jeg. Innlandsgutten lot seg heldigvis ikke affisere, og tok seg av to sjøsyke pasienter etter alle kunstens regler. Uten den fantastiske ”kongleplukkeren”, hadde de to sjøvante klart seg dårlig på storhavet.


Sjøsyken ble litt glemt da vi fikk se morild som glinset i havet på natta. På morgenkvisten på dag tre, vekket Andreas oss da en flokk delfiner danset med båten. Jeg ble helt i ekstase, og glemte fort hvor elendig jeg hadde følt meg noen timer tidligere. En nysgjerrig sel ble også observert. Litt senere hadde autopiloten kurs rett mot en vannpistol, og på kvelden fant vi en gassballong formet som et 5-tall. Det er trist hvor mye søppel som flyter rundt på havet, men vi kunne ikke annet enn å le da vi så en måke som latet seg på sin egen lille tre-flåte på Nordsjøen. Tragikomisk!


På den siste kvelden av havkrysningen, var sjøen roligere og alle i fin form. Vi lagde søtpotetmos, grillet torsk og skålte med et lite glass hvitvin. Da mørket senket seg, kunne vi se lysene fra Inverness som en stripe i horisonten. Vi hadde sett mange lys fra andre fartøy og plattformer, men det kjentes mye bedre å se tegn til land og sivilisasjon etter tre dager på åpent hav.


Det blåste opp på natta, og byssegutten satte personlig fartsrekord med 8,5 knop. Da undertegnede sto opp, fikk han litt refs for ikke å ha vekket kaptinnen da vinden økte i styrke, slik at vi kunne ha revet seil. Slukøret gikk han med på å forminske seilarealet, men det viste seg at det gikk unna likevel, og Andreas var like glad.


Vi kunne ha kommet fram til Inverness på natta, men det var ekkelt å skulle gå inn i en fremmed havn full av grunner i sterk motstrøm med store bølger og 13 m/s. Mens byssegutten fikk seg et par velfortjente timer på øyet, krysset pappa og jeg fram og tilbake utenfor innløpet til havna mens vi ventet på dagslys og at vinden skulle løye. Kl. 10.20 var vi endelig framme i Inverness i Skottland. Tre slitne, men stolte Nordsjø-kryssere ble (tilfeldigvis?) møtt av en familie som spilte sekkepipe på brygga. Makan til velkomst! ”Denne seilasen blir noe å skryte om når jeg kommer hjem”, sa den nybakte pensjonisten med et stort glis om munnen og utbragte en skål for overstått havkrysning…

207 visninger

Siste innlegg

Se alle

Covid-19 og veien hjem

Hver dag bød på nye sprell og eventyr i Karibia, fram til de stygge, små gledesdreperne dukket opp i media. Covid19. Vi så tegninga. Stadig flere land stengte grensene sine i mars. Vi befant oss på An

Kontakt: 

Skriv inn e-post-adressen din i feltet til høyre om du ønsker å bli varslet om nye innlegg på siden vår. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Vi responderer (når vi har nett) på sosiale medier eller via e-post: 

Andreas Lundbø: lundboe_@hotmail.com

Charlotte B. Bratberg: charlotte.b.bratberg@gmail.com

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon
  • Hvit Vimeo Ikon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com