• Charlotte B. Bratberg

Norskekysten – verdens vakreste?



Noen seilere spør oss hvorfor vi skal seile sørover til andre land, når vi har den fineste kysten i Norge. Svaret må vel være at vi higer etter det ukjente. Nye land og nye kulturer. For ikke å snakke om sol og varme, palmesus og kokosnøtt-drinker. Når det er sagt, kan det hende at vi kommer hjem etter ett års seilas og synes norskekysten er den vakreste kysten av dem alle. For vakkert er det!


I skrivende stund er vi i Nord-Irland og har seilt gjennom Skottland. Seilingen i Caledonia- og Crinan-kanalen var idyllisk på en annen måte enn i Norge, og vi har vært innom mange fine småbyer langs kysten. Likevel har vi innsett at Norges kyststripe er unik. I Irskesjøen må en kjempe med et opprørsk tidevann og merkelige havstrømmer, og det er få steder å søke ly for været. Langs norskekysten er det fullt av øyer som man kan hjemme seg bak i uvær, og man kan velge å vrake i trygge og idylliske ankringsplasser. I Skottland og Nord-Irland er kystlinja ganske ugjestmild, og det ender med at vi søker tilflukt i dyre marinaer. Overraskende nok, er havneavgifter rimelige i Norge. Langs norskekysten lå prisene på 150 - 250 kr per natt, men i Storbritannia ligger nok snittprisen på 300 - 350 kr.


Havneprisene gjør det hyggelig å seile i Norge, men det største trekkplasteret må være naturen. Høye fjell, trange fjorder, koselige små steder og drøssevis av øyer, holmer og skjær. Finere blir det kanskje ikke? Vi seilte fra midnattssola, men oppdaget stadig nye ting å glede oss over. På den andre siden var det vemodig å seile forbi så mange perler langs kysten. Skulle vi besøkt alle de fine plassene, måtte vi nok brukt et år eller mer bare på norskekysten. Kanskje en annen gang?


Det vi ikke fikk nok av i Norge, var sol og sommer. Ullbuksene vi fikk fra mor/svigermor, var alt for ofte i bruk, og ifølge loggboka badet vi bare tre av 35 dager. Værgudene viste oss store deler av sitt repertoar, men det var for så vidt like greit. Andreas skulle lære å seile langs norskekysten, og da trenger man både motvind og medvind i varierende styrke. Han har allerede blitt en dyktig seiler, og flinkere skal vi bli!


Selv om litt av målet med turen var å komme seg bort ifra daglige rutiner og gjøremål, havnet vi fort inn i et rollemønster på båten. På kveldene liker Andreas å finskrive loggen (dog det er vanskelig å skille kladden ifra penskriften hans), mens jeg planlegger morgendagens rute. Jeg liker meg best til rors, og Andreas er ivrigst på å heise seil. Han er også den mest sjøsterke, og den som tilbringer mest tid i byssa. Vi er vanedyr, men det er kanskje ikke så dumt?


Norges kyst har noen beryktede havstrekk som er kjent for å by på mye vær og ufin sjø. For de som kvier seg for å seile over Vestfjorden, Stad, Hustadvika og Folda, kan vi trøste med at det ikke er noe å bekymre seg for, så lenge man sjekker været og planlegger deretter. Vi hadde sol og ganske flatt hav på alle de ovennevnte etappene. ”Fuckings null vind over Hustadvika”, står det i loggboka. Jeg kan heller ikke huske at noen av havstrekkene var utfordrende sist jeg seilte nordover fra Bergen til Tromsø. Denne sommeren tok vi ”husvasken” over Folda – også kalt ”havets kirkegård”. Måtte alle beryktede havstrekk behandle oss like pent…


Vi møtte mange trivelige folk underveis, og var så heldige at vi fikk selskap av Marie Eldjarn og Lars Johnsgård Jensen langs Helgelandskysten. Marie hadde vært uheldig og fått revet av det meste i kneet på fjelltur, men den ellers så aktive seileren bidro med mye god seilteori og høytlesning om trimming av seil. Lars lærte oss hvordan vi skulle avlaste ankervinsjen med tau, og viste oss noen andre tau-triks han hadde studert på youtube. Fint å få besøk av vitebegjærlige venner som attpåtil er flinke til å dele av sine kunnskaper.


Da vi kom til Småværet på Trøndelags-kysten, fikk vi besøk av mamma, pappa, onkler, tanter og søskenbarn med barn (fra Steinkjer). Tante og onkel hadde tatt med den nye forseilet som ble sendt i posten til dem da det ikke ble ferdigsydd før vi dro fra Tromsø. I god trøndersk stil, hadde de også medbragt sodd, ingefærøl og skjenning (flatbrød). I tillegg ble vi overøst med gaver. Vi er heldige!


Folk gjør inntrykk, og det gjør også steder og spesielle opplevelser. Skal vi trekke frem noen, må det være:


- Fridykking på Norskott (Manshausen)

- Første gang vi satte seil og kunne sole oss på dekk mens båten gikk på autopilot på vei til Landegode

- Bading i en idyllisk bukt der vi lå for anker ved Landegode

- Klatring i den nye, fine Mørkvedhallen i Bodø med Anja Tangeraas, Torgny Hansen og barna deres. Jeg likte dusjen så godt at jeg brukte opp hele varmtvannstanken…

- Fjelltur på Rødøy med spektakulær utsikt fra Rødøyløva og Raudtind

- Besøk av Sunniva Lorås, Erik Kjøren og lille Amund på Sleneset, et koselig lite fiskevær

- Solnedgangen i Villa Havn (en vakker uthavn med kanskje verdens siste kullblussfyr) der vi skålte for to år som kjærester

- Fjelltur på ”Den norske hesten” på Alden. Det var 30 grader og så varmt at Andreas uttalte: ”Håper det ikke blir varmere enn dette!”, og det ble det ikke…

- Første gang vi seilte på natta og ankret opp i mørke ved Uttoska (like før Bergen)


Noen ganger ble vi også skuffet. Som den dagen følgende er notert i loggboka: ”Dagens nedtur. Vi trodde vi tok igjen en seilbåt. Viste seg at den kom imot oss”…Eller den dagen Andreas gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde noe ekkelt i navlen. For første gang i mitt liv hadde jeg stiftet bekjentskap med Norges farligste dyr: flåtten, - en fremmed art for en nordlending.


Alt i alt kommer vi nok til å huske seilasen fra Tromsø til Bergen som vakker, spennende og lærerik. Andreas lærte å seile, og erfaringene fra norskekysten blir nyttige for det som måtte komme. Viktigst av alt; vi fikk mersmak på seiling og langturlivet, men Norge vil alltid være hjem. Og hjem kommer vi, en gang…

241 visninger

Siste innlegg

Se alle

Covid-19 og veien hjem

Hver dag bød på nye sprell og eventyr i Karibia, fram til de stygge, små gledesdreperne dukket opp i media. Covid19. Vi så tegninga. Stadig flere land stengte grensene sine i mars. Vi befant oss på An

Kontakt: 

Skriv inn e-post-adressen din i feltet til høyre om du ønsker å bli varslet om nye innlegg på siden vår. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Vi responderer (når vi har nett) på sosiale medier eller via e-post: 

Andreas Lundbø: lundboe_@hotmail.com

Charlotte B. Bratberg: charlotte.b.bratberg@gmail.com

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon
  • Hvit Vimeo Ikon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com